Kommunikasjonsbransjen i Norge har de siste 15 årene hatt en enorm vekst. Faktisk er antall ansatte mer enn doblet i perioden og det er mange som har en sunn skepsis til bransjen. Samtidig som bransjen har vokst seg betydelig større, har man også opplevd en markant nedgang i antall journalister som er ansatt i Norges aviser. Grunnet svakere salgstall har avisbransjen gjennomgått en stor nedbemanning og mange av de som før hadde sitt virke i landets aviser har funnet nye karriere i kommunikasjonsbransjen. Samtidig har man sett en betydelig økning av personer med en politisk bakgrunn tre inn i kommunikasjonsbransjen. Disse tre faktorene har gjort sitt til at bransjen har fått et til tider ufortjent dårlig rykte på seg. Mange ser bransjen som lukket og bestående hovedsakelig av overbetalte eks-politikere med et betydelig politisk nettverk inntakt.

Er det virkelig så mange politikere i kommunikasjonsbransjen?

Det kan til tider virke som at media prøver å danne et bilde av politikere, statsråder og statssekretærer strømmer inn i kommunikasjonsbransjen over en lav sko og med seg bringer kontakter og hemmelige håndtrykk som gir dem en fordel over journalister i den fri pressen. Slik kan de vri på sannheten, stoppe informasjon og spinne en negativ sak til en ikke-sak med noen få tastetrykk og telefoner. Sannheten er det er langt fra så mange ansatte i kommunikasjonsbransjen med politisk bakgrunn som man til tider kan få inntrykk av. Nå er det selvsagt enkelte personer med politisk bakgrunn som har skiftet beite og i dag har sitt daglige virke i kommunikasjonsbransjen, men det betyr ikke at de er en trussel for verken demokratiet eller den frie pressen. I tillegg må man ta hensyn til at det i følge bransjens egne tall, bare er ca. 14% av alle ansatte som faktisk jobber med lobbyvirksomhet i det daglige. Med andre ord jobber over 85% av de ansatte med daglige gjøremål som intern kommunikasjon, mediehåndtering, web og sosiale medier, samt strategisk kommunikasjonsplanlegging.

Imageproblemer

Kritikerne hevder at det alltid vil være de med mest penger som får de beste rådene og at kommunikasjonsbransjen har vokst seg store grunnet endringer i hvordan vi mennesker leser og oppfatter nyheter. Det er ikke tvil om at fremveksten av sosiale medier de siste 15 årene har fremmet et langt større behov for rådgivere innen kommunikasjon, da vi i langt større grad får våre nyheter fra tredje- og fjerdeparter via sosiale medier. Dette har igjen gitt kritikerne vann på mølla og kommunikasjonsbransjen har vært tvunget til å innse at de har et imageproblem. Så hvordan løser en bransje, som lever av å gi råd til andre om image og kommunikasjon, det når de må sette søkelyset på seg selv?

Pris for åpenhet

Bransjeorganisasjonen Kommunikasjonsforeningen startet i 2013 med det som i dag er kjent som Åpenhetsprisen. Tanken bak prisen er enkel. Den skal tildeles et byrå, virksomhet eller person som har gjort seg bemerket i arbeidet med å skape en økt kultur i Norge for åpenhet og innsyn i alle deler av samfunnet vårt. Juryen vektlegger hvert år at kandidaten har vist vei om viktigheten av gjennomsiktighet i prosesser internt i organisasjonen eller i offentligheten. Prisen er på mange måter en reaksjon på at stadig flere av oss i dag har vårt virke innen kommunikasjon og informasjon. Ved å hvert år dele ut en pris som tydeliggjør behovet for åpenhet og ærlig kommunikasjon håper Kommunikasjonsforeningen å både forbedre kommunikasjonsbransjens image, hedre dem som respektere faget, men også hedre de som tør å stå frem og tar de vanskelige diskusjonene som vi som et åpent, moderne samfunn må kunne ta i plenum.

Tidligere vinnere

Tidligere vinnere av Åpenhetsprisen er blant annet Bufetat Midt-Norge, Just Ebbesen fra Sykehuset Østfold, Barthold Vonen fra Nordlandssykehuset og Trondheim kommune.